Hvem og hva er vi................:

Redningsselskapets Sjøredningskorps Mjøsa, gir deg som frivillig mulighet til å være redningsmann
- eller kvinne - ombord hos oss.

Sjøredningskorpset dekker hele Mjøsa, og skal ivareta Redningsselskapets Kystpatruljemedlemmer,
samt alle andre som ferdes på Norges største innsjø. Basen ligger i småbåthavna på Gjøvik,
ved siden av Skibladnerbrygga og Gjøvik Båtforening.

Korpset samarbeider med de lokale nødetatene og Hovedredningssentralen SØR.
Vi utfører ca. 60 oppdrag pr.år. Det kan være alt fra slep til ambulanseoppdrag, båtbranner,
grunnstøtninger eller serviceoppdrag. Tjenesten er variert og interessant.

Fartøyet er opperative 24 timer i døgnet fra 1. Mai til 31. September,
og er bemannet med Skipsfører og Redningsmann.
RS "Rauna" er utstyrt med medisinsk koffert, oksygen, hjertestarter, nakkekrager og båreplass.
Av branntekniskutstyr kan nevnes: brannpumpe, skumkanon, bærbar skumlegger, tåkesprøyte etc.

RSRKM disponerer redningsfartøyet: RS 118 "Rauna"

RS 118 Rauna

Korpset har BASE / VAKTROM i havna på Gjøvik.

Base Gjøvik

Kontoret

Stue

Det er nå etablert sjøredningskorps i Bergen, Gulen og Solund, Måløy, Oslo, Romsdal, Kristiansand, Mandal, Stavanger, Tromsø,
Trondheim, Vestfold og Femunden.

God opplæring, hyggelig miljø
Medlemmene i sjøredningskorpsene får opplæring i emner som båtkunnskap, navigering, førstehjelp, brannslukking osv.
De blir delt i vaktlag som deler på beredskap/patruljering gjennom sesongen.
Det stilles krav om kurs, opplæring og utsjekk til enkelte operative medlem.
Dette får medlemmene gjennom Sjøredningskorpset.

Sikkerhetskurs

Redningsselskapet, Norsk Selskap til Skibbrudnes Redning (NSSR) er en ideell, humanitær forening som har som mål å redde liv og berge verdier på sjøen. I tillegg tar Redningsselskapet mål av seg til å lære befolkningen, med særlig vekt på barn og unge, hvordan de skal opptre trygt i forbindelse med båt- og sjøliv.

Selskapet har eksistert siden 1891 da det ble stiftet på initiativ fra handelsstanden i Oslo. Man så at svært mange fiskere omkom på havet og det vare fare for tilgangen på fisk. I dag er det fortsatt fiskeriet og kystflåten som står for den største delen av oppdragene til redningsskøytene, men lystbåttrafikken er blitt en langt viktigere «kunde» til Redningsselskapet enn de var for drøyt 100 år siden.

Omkring 40 liv reddes hvert år av redningsskøytene, et tall som har vært relativt stabilt i alle år. Økningen viser seg i antall assisterte fartøy. I 2004 var tallet 5442 og i 1964 ikke mer enn 662. Man kan spekulere på om fartøyene som har fått assistanse kunne ha kommet til å havne i en livstruende situasjon om de ikke fikk hjelp mens situasjonen ennå var udramatisk.

For å holde 40 redningsskøyter i drift har «folkerederiet» Redningsselskapet flere aktiviteter for å samle inn penger. I de senere årene har spillautomater vært den viktigste pengekilden, men nå er det usikkert hvordan dette vil bli fremover på grunn av problemene med spilleavhengighet. En rekke personer og bedrifter har gjennom Selskapets historie donert store beløp til bygging av redningsskøyter, og vi håper dette vil fortsette. Utgifter til mannskaper, service og drivstoff er likevel betydelig, likeledes det forebyggende arbeid på land.

Ønsker du å vite mer om dette, ta gjerne kontakt med oss, enten vi mail til: RSRKM,
eller ring korpsets leder på telefon: 47 60 90 72.